Vi ser så ofte at folk skriver at «noen» må gjøre noe.
At «noen» må hjelpe.
At «noen» må ta ansvar.
Så mange ser dyr som lider og ønsker at noen skal gripe inn. At noen skal gi dem mat, husly, trygghet. At noen skal ta med den skadde katten til veterinær. At noen skal fange inn og kastrere, så de ikke blir flere. At noen skal rydde opp.
Men vet du hva?
Du er «noen».
Vi som driver frivillig med dette bruker store deler av livet vårt på å hjelpe hjemløse dyr. Uke etter uke. Måned etter måned. År etter år.
Fosterhjem åpner hjertene og hjemmene sine for den ene etter den andre, og mange har hatt titalls dyr innom bare i år.
Frivillige bruker timesvis på hjelpesenteret, kjører dyr hit og dit til og fra veterinær, stiller opp på stand for å samle inn penger – alt for at hjulene skal fortsette å gå rundt.
Fosterhjem bruker tid og omsorg på å sosialisere og følge opp dyrene før og etter veterinærbesøk, og holder dem trygge til de finner sine for-alltid hjem.
Vi er utrolig takknemlige for disse menneskene som velger å gi av seg selv for å gjøre en stor forskjell.
Men selv om vi gir alt vi har, møter vi fortsatt kritikk.
Fordi for noen er det aldri nok. Da kommer meldingene om at dyr vil lide eller dø – fordi vi ikke har gjort «jobben vår» godt nok.
Men sannheten er at vi gjør alt vi kan, med de ressursene vi har.
Og vi skulle så gjerne gjort mye mer – hvis vi bare hadde mer hjelp å ta av.
DU er «noen».
DU kan være forskjellen for et dyr som trenger hjelp.
Og hvis du ikke har mulighet til å bidra med tid – kanskje du kan hjelpe oss økonomisk? Alle bidrag, små som store, gjør en enorm forskjell.
Eller les mer om hvordan du kan bidra på: https://dnnt.no/bidra/
Så i stedet for å vente på at noen andre skal gjøre noe – bli denne noen selv.
For sammen kan vi forandre verden, ett dyr av gangen. 



