Flere hjemløse dyr trenger hjelp
Dyrebeskyttelsen Norge opplever en økning av dyr som trenger vår hjelp. I 2012 ble 4021 familiedyr tatt hånd om av organisasjonens frivillige.
En katt, kanin eller andre familiedyr som blir hjemløse utsettes for lidelser i form av sykdom, mangel på mat og vann og et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. Mange syke, hjemløse dyr tas hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten ”Hjem, kjære hjem?” og tallene viste at 3641 dyr ble tatt hånd om av organisasjonen i løpet av et år.
Dyrebeskyttelsen Norge opplever nå en økning i antall familiedyr som trenger vår hjelp. I 2012 ble 4021 dyr hjulpet av organisasjonens frivillige, de aller fleste av disse dyrene var hjemløse. Dette er en økning på 10,4 prosent.
Hvilke dyr rammes?
Henvendelser om hjemløse katter har vært hverdagen i flere år for de mange frivillige i Dyrebeskyttelen Norges lokalavdelinger. Det største antallet hjemløse dyr som blir tatt hånd om er fortsatt katt, 86,9 prosent av de hjemløse dyrene som mottok hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger i 2012 var katt. Tallene viser at hjemløshet er noe som rammer flere tusen dyr, også andre dyr enn katt. Bak tallene ligger mange triste skjebner og ofte sjokkerende dumpinghistorier.
Selv om det er forbudt ved lov å dumpe dyr opplever stadig våre lokalavdelinger saker hvor folk, som har hatt dyr i familien, velger å kvitte seg med dyrene på ulike måter. Katten Joy Jessheim ble forlatt bak en container medbrakt litt mat. En observant publikummer så det hele og tok kontakt med avdelingen i Oslo og Akershus da katten fortsatt satt der og ventet etter en stund. I Tønsberg fant en jogger et kull med små kattunger i skogen. En var død – de andre var dehydrerte og redde.
Dyrebeskyttelsen Norge Kongsberg reddet kattungene Ulla og Tulla som ble funnet forlatt på en søppelfylling. I Trondheim ble en voksen katt funnet dumpet i grøftekanten med en sekk mat ved siden av seg. Kaninen Stein ble funnet dumpet i skogen i Ski sammen med flere andre kaniner, og tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus. Dette er bare noen av historiene om skjebnene som ble reddet i 2012.
Samarbeid med Mattilsynet og politi
Noen dyr blir også tatt hånd om av lokalavdelingene etter saker hvor Mattilsynet eller politiet har vært involvert, og hvor eier av dyret samtykker til omplassering. Blant annet gjelder dette flere hunder hvor tidligere eiere ikke lenger er i stand til å gi hundene et godt hjem. I tillegg til dyrene som blir funnet hjemløse får Dyrebeskyttelsen Norge en rekke henvendelser fra publikum om å omplassere dyr folk ikke lenger kan ta hånd om. Dessverre er det ofte ikke kapasitet til å bidra med omplassering av dyr som har et hjem siden tallene er så store angående hjemløse dyr.
Et dyrevernproblem
Siden katter ble domestisert har de vært avhengige av ly og stell fra mennesker. Uten beskyttelse og stell blir en katt utsatt for en rekke uvante påkjenninger. Uten adgang til ly må en katt takle et utemiljø som preges av kalde temperaturer og nedbør. Uten adgang til stell må en hjemløs katt skaffe seg mat selv og bekjempe sykdommer og skader alene. Dette gjelder alle familiedyr som blir hjemløse. Kaniner som kommer inn er ofte svært magre og har pådratt seg lungebetennelse fordi de har vært uten ly for vær og vind. Hjemløse dyr er utsatte for å fryse i hjel, sulte i hjel, dehydrering, dø av sykdommer/skader eller en kombinasjon. Lidelsen kan bli kortvarig eller langvarig, men det er ingen tvil om at hjemløse dyr lider.
Hjemløse dyr blir ofre for mishandling
Dyremishandling er en kompleks problemstilling som ikke bare omfatter slag, spark og mangel på oppmerksomhet fra familien til dyret. Når dyr blir dumpet og mister beskyttelsen fra sin familie blir dyret overlatt til seg selv og kommer i fare for å bli mishandlet. For eksempel kan hjemløse, tillitsfulle og sultne katter bli et lett offer.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger har opplevd å få inn for eksempel hjemløse katter med sår etter etsende væske eller dyr som har fått klippet av øret.
Økning av veterinærutgifter
De frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge bruker mye tid på omplassering av hjemløse dyr. Flere hundre frivillige legger ned et enormt arbeid gratis på fritiden for å gi hjemløse dyr en ny sjanse. I tillegg til de menneskelige ressursene brukes millioner av kroner på veterinærutgifter, drift av hjelpesentre og på utstyr, fôr, transportkostnader og lignende.
Høsten 1998 oppnevnte Statens Dyrehelsetilsyn, etter anmodning fra Landbruksdepartementet en tverrfaglig gruppe for å utrede ulike sider ved forholdene rundt det de kalte eierløse/forvillede katter. Deres rapport ”Eierløse/forvillede katter – problembeskrivelse og forslag til løsninger” ble presentert i 2001, og i den slås det fast at hjemløshet er et problem angående katter i Norge. Rapporten fastslo også at problemet er stadig tilbakevendende og at man registrerer til enhver tid bare toppen av isfjellet.
I rapporten fra Statens Dyrehelsetilsyn i 2001 ble det regnet ut at Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger brukte om lag 2.5 millioner kroner på arbeidet med hjemløse dyr. Rapporten ”Hjem, kjære hjem?”, utarbeidet av Dyrebeskyttelsen Norge i 2009, viste at dette beløpet var steget til 7.1 millioner kroner.
I 2012 ble hele 9.7 millioner kroner brukt på hjemløse dyr. Av dette beløpet gikk cirka 5.6 millioner kroner til veterinærutgifter. Det er en økning siden 2009 på over 2 millioner kroner til veterinærutgifter.
Hvem tar ansvaret?
Mattilsynet som har ansvaret for tilsynet med eide dyr i Norge har ingen oversikt over forekomsten av hjemløse dyr, og det er ikke avsatt midler til å behandle og innlosjere hjemløse dyr. Både Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet plasserer ansvaret for hjemløse dyr hos eierne.
I forbindelse med rapporten ”Hjem, kjære hjem?” i 2009 uttalte Landbruks- og matdepartementet at Mattilsynet ikke har midler til å behandle eller innlosjere hjemløse dyr. I en debatt om dyrevelferd på Litteraturhuset høsten 2012 uttalte direktør for Mattilsynet, Harald Gjein, at hjemløse dyr var en ”akilleshæl” for Mattilsynet. Dyrebeskyttelsen Norge jobber nå via blant annet dialogmøter med Mattilsynet for å sette fokus på hvordan dette dyrevernproblemet kan arbeides med. Tallene og alle skjebnene bak statistikken fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger bærer vitnesbyrd om at hjemløshet hos dyr er et omfattende dyrevernproblem og må settes på dagsorden.
Relaterte linker
Artikkelen er i sin helhet hentet fra Dyrebeskyttelsen Norge.