Født til et liv i lidelse
Født til et liv i lidelse! Vi må få på plass lovpålagt ID-merking av katter!
Hvor lenge skal de vente? Før de får et verdig liv? Kan de skylde seg selv fordi de er født som katter? Hjemløse? At eier aldri kan spores? At man ikke får straff for et uansvarlig dyrehold? At man ikke kan pålegge kattehold som er ute av kontroll å ID-merke, for det er ikke nedfelt i lovverket? At man fortsatt synes det er greit å gi bort kattunger gratis. At folk henter seg gratis kattunger? At mor føder kattungekull fortløpende fordi man faktisk kan annonsere de for store summer, selv om ikke ormekurbehandlet, vaksinerte eller ID-merket. For det er jo ikke krav om det der man legger ut annonser!
Basse ble meldt til oss på tirsdag. Han som fant Basse dro rett til veterinær og de gav væskebehandling, litt antibiotika og ble forsiktig matet. Basse veide 412 gram. Han fikk transport til oss på hjelpesenteret noen timer senere og kom i fosterhjem. Han tok i mot litt næring, og så ut til å bli litt bedre. Neste dag ble det ny tur til veterinær for mer væske under huden. I løpet av ettermiddagen ble han igjen dårligere. Han pustet tungt. Han gråt når han ble løftet opp og ville heller ligge alene i buret. Han greide ikke å holde opp hodet. Basse ble tatt med til veterinær igjen, og det ble i samråd med veterinær besluttet at han skulle få sovne inn. RIP lille venn.
Vi antar at han ble seks uker gammel. Seks lange uker som ender med døden. Avmagret, dehydrert, redd og alene til det siste. Han fortjente vel bedre?
Dette er realiteten til svært mange kattunger i Norge. Dette er livet vi har å tilby de. Født hjemløse, ingen stilles til ansvar. Forskjellen for Basse er at han ikke døde alene under en platting et sted. Dessverre kom hjelpen for sent. Det er søkt etter mor og søsken uten at de er funnet.
Dette er hverdagen for de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge sine 25 lokalavdelinger over hele landet. Ingen gleder seg til sommeren, fordi vi vet det blir slik. Og august bruker å bli enda verre når folk kommer hjem fra ferie og reiser fra hytter. Og det er dyrene det er synd på, ikke oss frivillige. Men, det er et men her. Det blir aldri slutt, det blir bare flere og flere hvert eneste år. Ingenting er tyngre enn å dra den siste turen for at de skal slippe mer lidelse. Uansett grunn. Vi vet det er til beste for dyret, men poenget er at det trenger ikke være slik. Om det er store vettskremte hannkatter som ikke er håndterbare eller små kattunger hvor kroppen ikke greier mer. Det er like vondt uansett. De store har vært små og vokst opp uten kontakt med mennesker eller hatt svært negative erfaringer med mennesker. Det er vårt ansvar at de har det slik. De kan ikke gjøre noe med egen situasjon. Vi kan det, og vi må det. Neste steg er lovpålagt ID-merking på katter. Vi må ha på plass dyrevelferdsplaner i kommunene og vi må mulighet til å søke midler for operativt arbeid for hjemløse dyr over statsbudsjettet. Det kan ikke være kalendersalg og salg av brukte møbler som skal være det økonomiske fundamentet for å kunne hjelpe dyrene.
Støtt vårt arbeid gjennom å kastrere egen katt og ha gode holdinger til dyr. Ta anvar når du ser noen du tror kan være hjemløs. Vi har alle hjelpeplikt i følge Dyrevelferdsloven.
Om du vil støtte vårt arbeid økonomisk så har vi Vipps 86326 og kontonummer 44841167411. Vi er avhengig av forutsigbar økonomi for å kunne hjelpe dyrene. Om du vil gi din grasrotandel til arbeidet for dyrene, så send en sms til 60000 med teksten «Grasrotandelen 993151947». Vi er evig takknemlige for alle grarotgivere som gir sin andel til dyrene våre. Uten dere får ikke ikke til å hjelpe de. 
Om du vurderer å gi en reiseklar katt en ny mulighet så ta kontakt med oss. Vi trenger også alltid flere frivillige og flere fosterhjem.
