Annet

Hjelpeplikten – gjelder den Mattilsynet?

Vi hadde et debattinnlegg i Adresseavisen 9. april. 
«Det hjelper ikke bare med landsdekkende dyrepoliti» var headingen i innlegget. Det ble tatt inn i Namdalsavisa 11. april under samme heading som over.

«Vi ser i media hver eneste uke saker med svært alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Vi leser at Mattilsynet har vært på inspeksjoner over flere år i samme sak. 
Dyr om dyrevelferd sier i paragraf 4. ”Hjelpeplikt – 
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.”

I saker hvor man avdekker dyrehold med så tydelige brudd som at døde dyr ligger i hauger og griser har spist på kadavre, bonden vet ikke hvor mange dyr han eier, dyrene går etter veiene i nabolaget, dyrene er umerket. Det vises til tilsyn i november 2018, januar 2019 og nå i mars. Hvordan kan Mattilsynet forlate dyrene i en slik tilstand? Hvorfor er det ikke et brudd på dyrevelferdsloven når Mattilsynet reiser derfra? De vet på det tidspunktet at dette kan ta mange år før saken er ferdig.

Det ble meldt 12 666 bekymringsmeldinger til Mattilsynet i 2018. De foretok 7857 tilsyn, hvor det var brudd i 3063 saker. Det er fortsatt tusenvis av saker som ikke er sjekket! I hver eneste sak av disse er det dyr som lider. Mattilsynet sier selv i sin egen årapport fra 2018 ””Mattilsynets arbeid med dyrevelferd” angående oppfølging i kronisk dårlige dyrehold ”Det er krevende å føre tilsyn der hyppig nok, og omorganiseringer og utskifting av personell kan gjøre at kontinuiteten glipper. Noen ganger overfører dyreeieren dyrene sine til en ny dårlig eier, og hele saken må startes på nytt. Noen av regionene våre anslår at de bruker en tre- del av ressursene til dyrevelferd på kronisk dårlige dyrehold”.

Mattilsynet har reaksjonsformer og virkemidler, men det tar opptil 10 år i enkeltsaker før de tar de alle bruk. Virkemidlene er: påpeking av plikt, vedtak og varsel om vedtak, vedtak uten forhåndsvarsel/hastevedtak, tvangsmulkt, overtrdelsesgebyr, forbud mot aktiviteter og avvikling av dyrehold og forvaring. Hvor mange dyr som dør på veien før alle disse reaksjonsformene er brukt kan man jo bare ane. Det hjelper ikke med landsdekkende dyrepoliti om Mattilsynet skal bruke mange år i enkeltsaker. 
Hvis dyrene i Norge lider i årsvis på grunn av omorganiseringer i Mattilsynet og det konsekvent er ”andre forhold” som er grunnen til at dyrene ikke får hjelp så må noen andre ta over. Det går ikke an at dyr skal sulte i hjel fordi Mattilsynet ikke er effektive og ikke bruker de verktøyene de faktisk har. Det er på tide med et eget dyrevelferdstilsyn eller at ledere i Mattilsynet tar ansvar for at det blir dramatiske enringer i hvordan dette skal håndteres. Det kan ikke være tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte i Mattilsynet heller. Dette handlet bare om produksjonssdyr. Det er enda verre når det kommer til rettsikkerheten til våre familiedyr. «

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.