En katt klarer seg ikke selv, den trenger at man har tid til den. Den trenger pleie, omsorg og ikke minst oppmerksomhet. Den trenger ganske mye av din tid hver dag. Du kan lese mer om hold at katt her: Veiledning om hold av katt fra Mattilsynet (PDF)

Første dag i nytt hjem

Vi anbefaler at du kjøper inn, monterer og bestemmer hvor katteutstyret skal stå før du drar for å hente katten din slik at alt er klart når dere kommer hjem. Dette gjør introduksjonen til nytt hjem enklere for katten. 

På ganske kort tid skal den lære å kjenne alle de normale lydene og aktivitetene i huset. Det er en bratt læringskurve den skal gjennom.

– Det første du bør gjøre når du slipper katten ut av transportburet er å vise den kattedoen, så vet den akkurat hvor den skal gå for å finne den. 

Bilkjøring, flytting og helt nye omgivelser og mennesker byr på mange nye inntrykk for en katt, så du bør la den få et rom eller et mindre område av leiligheten/huset å bli trygg på først. Etter hvert som den finner seg til rette kan du åpne flere dører og la den få utforske hele det nye hjemmet sitt. Det er veldig individuelt hvordan katten reagerer på flytting.

– Noen faller fort til ro og blir husets herre etter en liten inspeksjonsrunde.
Noen blir veldig rastløse, går rundt og mjauer, og lurer på hva det er som har skjedd. Andre springer rett til første og beste gjemmeplass og tilbringer de første dagene der. Katten kommer til å finne seg til rette, bare la den få tid til å tilpasse seg sine nye omgivelser.

Den første tiden håper vi at du setter av tid til å være sammen med katten og bli kjent med den. Gjemmer katten seg, ikke dra den frem, men snakk til den, lokk med godbiter eller leker og la den bli trygg på deg. Ikke press den til å gjøre noe som den ikke har lyst til.

– Når du får en katt i hus er det lurt å tenke litt igjennom hvilke eventuelle faremomenter du har hjemme og å gjøre noe med disse. Pass spesielt på at snorer til persienner og lignende er trygt festet slik at katten ikke henger seg fast i dem.  
 
– Hvis du har barn er det viktig å forklare at katten må få være i fred når den spiser, er på do og når den sover. Dette er viktig for at katten skal finne seg til rette. Lær barna at katten ikke er et leketøy, men et levende følende vesen som skal behandles med respekt. Det kan også være lurt å lære barna om kattens kroppsspråk, slik at de vet hva katten prøver å signalisere, om den ønsker oppmerksomhet og lek eller om den bare vil være i fred en stund. Det er også viktig å lære barna at de ikke skal løpe etter katten for å få tak i den, men at katten skal få komme til dem når den selv vil det. 

– Hvis du har katt eller andre dyr fra før er det viktig å introdusere dem for den nye katten sakte og under oppsyn. Når man introduserer katter for hverandre blir det stort sett alltid litt fresing/knurring, dette kommer til å gå seg til når de blir kjent med hverandre. Noen ganger tar det bare timer, men enkelte ganger kan det ta litt lenger tid før de aksepterer hverandre. Ikke alle katter blir bestevenner, men de lærer seg å tolerere hverandre. 

Husk også å gi den gamle katten like mye og om ikke mer oppmerksomhet enn den nye så den ikke føler seg tilsidesatt. 

Om adopsjon av kattunger

Når du får en kattunge i hus er det lurt å tenke litt igjennom hvilke eventuelle faremomenter du har hjemme og gjøre noe med disse. Det er for eksempel veldig viktig å passe på at dolokket er nede til enhver tid, kattunger kan drukne i klosettskålen hvis de er uheldige å faller nedi. 

Pass på at snorer til persienner og lignende er trygt festet slik at kattungen ikke henger seg fast i dem. Tørkestativer utgjør også en viss fare siden kattunger kan finne på å klatre i disse, surre seg inn eller velte stativet og ende opp med å skade seg.

Den første tiden håper vi at du/dere setter av mye tid til å være hjemme med kattungen. Det er viktig at kattungen har stabile forhold og føler seg trygg. Kattunger trenger mye aktivisering i form av lek og dette hjelper også kattungen å bygge tillit til deg. Før man drar fra kattungen for første gang er det viktig å tenke over at den aldri i livet sitt har vært helt alene før. Derfor kan det være lurt å dra etter at du har lekt med den og gitt mat, for da kommer den forhåpentligvis til å sove rolig mens du er borte. 

Om adopsjon av eldre katt

Det er mange fordeler med å adoptere en voksen katt:

• Personligheten er tydeligere hos en litt eldre katt
• En voksen katt klarer seg bedre alene mens du er på jobb
• Hvis de er snille og kjælne, så er de snille og kjælne og vil forbli det
• De eldre er klokere, og lettere å oppdra
• Du vet helsestatus som voksen
• Du vet allerede om det er en katt som vil ligge i sofaen og senga
• Og vil du ikke ha en katt som vil kose hele dagen så vil vi gi deg det
• Noen vil ha katter som er så kos at du nesten «får på lungene» og det har vi
• De voksne ligger sjelden i fanget, men vil gjerne ligge inntil deg
• De er alle kastrert så du sparer utgiftene
• Du slipper å ta løs katten fra gardinene hver dag
• Blomster i potter vil normalt overleve
• Pyntegjenstander havner sjelden på gulvet
• En voksen katt er bare en eierløs kattunge som har blitt litt eldre. De trenger også familier
• Gemyttet til kattunger er under utvikling og vil endres flere ganger
• Voksne katter blir ekstra knyttet til deg fordi du gir dem et godt liv. De vet hva det vil si å lide.
• Du gjør en er spesielt god gjerning ved å gi den voksne katten en ny sjanse, da det er flere som ønsker seg en kattunge.

Oppdragelse

Det er lurt å ha få regler. Ordtaket at man skal velge sine kamper med omhu, passer veldig godt til katten. Katten er nysgjerrige av natur og vil gjerne undersøke alt. Den kan finne på å hoppe opp på det meste.

I all oppdragelse av katten er tålmodighet nøkkelordet. Katten er standhaftig og har en sterk vilje. Det hjelper lite å trampe i gulvet, rope eller klappe i hendene, katten lærer seg fort å overse det. Straff virker også dårlig på katten, det er større sjanse for at den blir nervøs og redd av straff.

– Fjern katten rolig fra fristelsen med et bestemt «nei» og gjenta det konsekvent hver gang den oppsøker det som ikke er lov.

Katten trives i høyden der de kan ha oversikt over det som skjer, noe som gjør at den gjerne hopper opp på benker og bord, der man helst ikke vil at de skal være.

– Om katten gjentatte ganger hopper opp på benk/bord selv om den vet det ikke er lov, kan det være at den føler den trenger en utsiktsplass der. Da kan det hjelpe å gi katten et alternativ til benken/bordet, som er i samme høyde som benken/bordet. Katten lærer fort at den ikke blir jagd vekk fra alternativet og vil fort lære å foretrekke det istedet for benk/bord.

Helse og stell

Om man skaffer en kattunge, vil denne trenge sterilisering/kastrering når den nærmer seg kjønnsmoden alder, vanligvis når den er rundt 6 måneder.

– Den vil også trenge en grunnvaksine, som består av to vaksiner som gis med 4 ukers mellomrom, deretter trenger den 1 vaksine i året. Det er også lurt å vurdere om katten skal ID-merkes med chip. Skaffer man en kattunge gjennom dyrebeskyttelsen har den fått første del av grunnvaksina og er allerede ID-merket.

– Voksne katter bør også kastreres/steriliseres før de får slippe ut. De trenger vaksinering årlig og man må vurdere om katten skal ID-merkes.

Skaffer man en voksen katt gjennom dyrebeskyttelsen er den allerede kastrert/sterilisert, vaksinert og ID-merket.

– 2-4 ganger årlig bør katten få ormekur. Katten vil også trenge nødvendig veterinærbehandling ved sykdom og skade, dette kan koste mye. Det lønner seg derfor å enten ha en «kattekonto» der man setter inn penger slik at man har en buffer, eller at man forsikrer katten gjennom et forsikringsselskap. Hør med forsikringsselskapet ditt om de tilbyr kjæledyrforsikring.

– Kattens tenner kan være utsatt for sykdom og skader. Mye tannstein (brunt belegg på tennene), unormalt rødt tannkjøtt eller brukne tenner bør undersøkes hos veterinær. Ved den årlige vaksineringen er det viktig at også kattens tenner kontrolleres.

– Kattens klør brukes blant annet som forsvar og til å klatre med. Katter som er mye ute sliper og kvesser klørne selv, mens katter som er mye inne kan få for lange klør. Da kan det være nødvendig å klippe klørne med jevn mellomrom. Det er de ytterste spissene som klippes. Få gjerne opplæring hos veterinær før du klipper selv hjemme.

– Hvor mye en katt bør børstes avhenger av pelstype og røyting. Har katten din lang pels bør den børstes hver dag for å unngå tover. Tover dannes særlig bak ørene, rundt halsbåndet og mellom buken og bakbeina. Tover gjør at huden ikke får nok luft slik at katten er mer utsatt for hudproblemer og det er plagsomt og smertefullt for katten dersom tovene blir så store at de forhindrer normal bevegelighet. Katter røyter normalt sett om våren og høsten og i disse periodene vil katten slikker i seg mye hår som blir til hårballer i fordøyelsessystemet. I røyteperioden bør også korthårskatter børstes jevnlig. Katter er renslige dyr og trenger normalt sett ikke å bades. Blir pelsen skitten kan katten bades med sjampo beregnet på dyr.

– Du kan tidlig oppdage sykdom, skader eller annet ubehag ved å tilbringe mye tid sammen med katten din slik at du lærer den godt å kjenne. Unormal oppførsel er oftest et tidlig tegn på smerter eller ubehag. Unormal oppførsel kan blant annet være aggresjon, mer kosete enn normalt eller at katten gjemmer seg. Ta kontakt med veterinær dersom du mistenker at noe er i veien med katten.

Dersom katten viser noen av disse tegnene kan det skyldes sykdom eller skade:

– Hvis katten spiser dårligere
– Hvis kattenn drikker mer enn normalt
– Hvis katten plutselig går ned i vekt
– Hvis katten ofte kaster opp
– Hvis katten er løs eller hard i magen eller har forstoppelse
– Hvis katten tisser ofte eller har problemer med å tisse (kommer lite eller ingenting)
– Hvis det renner fra øyne og/eller nesen
– Hvis katten nyser, hoser eller puster tungt
– Hvis katten halter på et eller flere bein eller at den virker ustø/vinglete
– Hvis katten klør seg mer enn normalt, spesielt rundt ørene
– Hvis katten får dårlig ånde som kommer plutselig eller blir verre enn tidligere
– Hvis kattenn har klumper i eller under huden, kjenn også etter små kuler i jurene
– Hvis den den hvite hinnen i øynene dekker en del av øynene

Utstyr

Her er en liste over nyttige ting du bør skaffe deg før du henter ditt nye familiemedlem: 

– Matskål og vannskål: Katten trenger en skål til friskt vann og en til mat. Skålene bør settes på et sted hvor katten kan spise i fred. Skålene bør vaskes hver dag. gjerne en skål uten for høye kanter, katter liker ikke at værhårene kommer borti kantene på matskåla når de spiser. 

– Fôr: Kvalitetsfôr fra dyrlege eller dyrebutikk, vi forteller deg hvilket fôr katten er vant til fra før. Skal du bytte fôrtype bør du gjøre dette gradvis for å unngå at katten får dårlig mage/diaré. 

– Kattedo: Katten bør ha tilgang til et toalett inne. Utformingen er opp til deg, enten du vil ha åpen løsning som da er en kasse med kattesand i, eller den mer avanserte varianten med tak og luke, som vil forhindre mye av lukten fra kassa. Velg gjerne en kattedo med tak for da slipper du (til en viss grad) at katten graver sand over kanten på doen. Skal du bruke
trepellets må du kjøpe en kattedo som er beregnet for dette(for eksempel PeeWee), da utformingen på denne er litt annerledes enn en vanlig kattedo. 

– Kattesand eller trepellets: Her er det mange typer å velge mellom. Det mest lukteffektive innen kattesand er klumpesand, urin og avføring vil da danne en klump i sanden som enkelt kan plukkes ut med spade. Noen forslag: Klumpe (Plantasjen), Ever Clean (dyrebutikk/ dyreklinikk), Canadian Litter (Felleskjøpet). Trepellets er også et utmerket alternativ. Trepellets absorberer fukt, nøytraliserer lukten av ammoniakk, støver ikke, er drøye i bruk og 100% biologisk nedbrytbare. De aller fleste katter kan vennes til å bruke en pelletsdo i stedet for do med kattesand, og mange av kattene våre er allerede vant med pelletsdo fra tiden i fosterhjem. 
Her må du prøve deg frem og finne ut hva som passer best for deg og katten.

– Kattesandspade: Til å plukke opp avføring og urin fra dokassen.

– Kattebur/transportbur: Et transportbur er fint å ha, blant annet når katten skal fraktes til veterinær. Det er viktig å ha en gradvis tilvenning til buret, da de fleste katter synes det er stressende å være på reise. Sett gjerne buret med et godt liggeunderlag på et trygt sted med døren åpen. Katten vil da kunne tilvenne seg  buret ved å bruke det som liggeplass og gjemmested.

– Katteseng: Trenger ikke kjøpes, katter syns pappesker eller kurver med pledd oppi også er helt perfekt! Det viktigste er at den har en egen plass hvor den kan ligge uforstyrret. Vær oppmerksom på at katten kan synes at en vaskemaskin med litt klær inni er en utmerket plass å sove, sjekk alltid inni før du setter den på.

– Klorestolpe/kloremøbel: Katten er helt avhengig av å kvesse klørne, og det kan den gjøre ved å klore på møblene dine. Et klorebrett eller kloretre som katten kan klore på redder møblene fra å bli oppklort. Husk at dette er et av kattens urinstinkter, så ikke kjeft på katten dersom uhellet er ute, men plassér katten ved klorebrettet/stativet og skrap med neglene dine på det slik at katten lærer å bruke det.

– Leker: Leker er jo noe en katt gjerne vil ha. En stor «hit» er skoesker, sammenkrølla aluminiumsfolie eller papir, en sprettball eller rett og slett bare tomme tørkeruller. Men man kan selvsagt også kjøpe fargerike og litt mer kreative leker i dyrebutikken. Det morsomste for katten er uansett å leke med deg eller en kattekompis. Snorer er farlige. Katten kan spise den, og da risikerer man at snoren vil snurpe sammen tarmene og i verste fall vil katten lide en smertefull død. Leker som henger i snorer, kan katten fort få tvinnet rundt hals, poter eller hale. Det har vært mange episoder der katten har blitt kvalt av snorer som har kommet rundt halsen deres. Mange klatrestativ selges med leker som henger i snorer, vi anbefaler at snorene fjernes og at katten får leke med leken uten at den er festet til noe. Vær også oppmerksom på gardinsnorer. pinner med strikk og en leke i enden eller lekemus og sprettballer er veldig populære, men også enkle ting som sammenkrøllet papir, ringer av dorull eller tovede ullballer er perfekte leker. 

– Godbiter: Alle liker jo noe godt fra tid til en annen, også kattene. Det finnes mange varianter å velge mellom på dyrebutikker osv. Bare pass på at den ikke får for mye.

– Børste: (avhengig av kattens pels). Les mer om pelsstell ovenfor under Helse og stell.

– Halsbånd: Selv om katten er ID-merket er det lurt at den har på seg halsbånd når den er ute, naboer og mannen i gata ser da at katten har en eier. Kjøp halsbånd som har sikkerhetslås som løses ut med litt kraft. Da vil låsen åpne seg dersom katten setter/henger seg fast og katten kommer seg løs.

Fôring

Det er viktig å fôre katten med riktig mengde og type fôr, til riktige tider. Men det kan være vanskelig. Behovet for fôring kan variere mye fra en katt til en annen.

Vi anbefaler at du kjøper tørrfór fra dyrebutikk eller fra dyrlegen. Det inneholder riktig mengde næring og livsviktige stoffer, og det er billigere i lengden når du kjøper store sekker. Det lukter mindre av avføringen og de har mindre avføring, de får finere pels, og de har det generelt bedre.

Vanlig butikkmat er feil sammensatt ernæringsmessig og kan føre til matt pels, røyting, dårlige tenner og masse unødvendig avføring pga masse tilsetningsstoffer og fargestoffer. Siden det er mer næring i fór fra dyrebutikk eller fra dyrlegen, spiser katten mindre av foret.

– Kattunger bør ha et fór tilpasset for dem, kjøp derfor kattungemat helt fram til katten er ca 12 mnd, avhengig av rase. Dette er fordi kattunger har et større energibehov enn voksne katter fordi de fremdeles vokser og utvikler seg. 

– Kastrerte katter og seniorkatter har også andre behov når det kommer til fôret. Snakk med veterinæren din slik at du kan forsikre deg om at akkurat din katt får det den trenger.

For å sørge for at katten din holder seg frisk, anbefaler vi følgende:

– Vei katten din
– Følg fôringsveiledningen og anbefalinger fra veterinæren din
– Veterinæren vil ved årlig helsesjekk, vurdere kattens fysiske tilstand
– Juster fôrmengden og typen for tilsvarende

Hvis du bytter fôr bør du introdusere fôret over en syvdagersperiode. Dette gjør du ved å blande kattens tidligere fôr med økende porsjoner av det nye fôret inntil det bare fôres med det nye. Hvis man bytter fôr for fort, kan katten dette påvirke fordøyelsessystemet og katten kan bli dårlig i magen

Om man vil fore med en blanding av tørrfór og våtfór, eller bare av en av sortene er opp til eieren. Så lenge det er fullkostfór med god og riktig næringsverdi, vil katten ha det bra.

– Husk rent vann tilgjengelig til en hver tid! Katten er et ørkendyr og kan fort drikke for lite i forhold til hva den trenger. Kattens instinkt tilsier at den ikke skal drikke av vann nær maten, så om man lar vannskålen stå et stykke unna maten, gjerne i et annet rom eller i andre enden av rommet, vil pus drikke mer.

– Katten kan spise gress ute og ofte kaster de opp etterpå. Dette er trolig en måte å få i seg fiber på i tillegg til at katten får opp hårballer fra magesekken. Katter som ikke har tilgang på gress utendørs bør også få muligheten til å spise gress. Kattegress fås kjøpt i dyrebutikker og hagesentre. Det finnes en del stueplanter som kan være giftig for katten og disse bør ikke være der katten oppholder seg.

Sosial kontakt og aktivisering

Kattunger som tidlig får oppleve positiv kontakt med mennesker vil oftest resten av livet trives med sosial kontakt og kos. Ved daglig kontakt vil du og katten får et nært forhold og du lærer katten godt å kjenne slik at det er lettere å se når katten viser tegn på sykdom, skade eller at den ikke trives. Sett deg inn i kattens språk og respekter dens grenser. Dersom du har en forutsigbar og rolig væremåte vil du få en trygg og tillitsfull katt.

– Katter har et stort behov for bevegelse og vil gjerne klatre og hoppe. Det er du som dyreeier som må sørge for at katten lever i et miljø hvor katten kan være trygg. Små kattunger er ofte mer nysgjerrige og mindre forsiktige enn voksne katter og kan lettere skade seg.

– Katten trenger også å være i aktivitet og hold på med ting den liker å gjøre. Dersom katten kjeder seg vil den ofte bli frustrert og det kan resultere i uønsket atferd som blant annet frykt, aggresjon, biting, urinmarkering og kloring på inventaret.

Dersom katten din viser tegn på uønsket atferd bør den i første omgang undersøkes av veterinæren for å utelukke sykdom. Det er også viktig at du som eier setter deg inn i kattens behov slik at atferdsproblemer kan unngås. Leking er en fin aktivitet hvor katten kan få brukt sine jaktinstinkter. Leker kan du lage selv blant annet av doruller og trådnøster eller de kan kjøpes i dyrebutikken.

– Vær oppmerksom ved bruk av trådleker siden noen katter spiser tråden. Dette kan være farlig siden tråden kan skade mage- og tarmkanalen. Katten går ofte lei av sine gamle leker og da bør lekene byttes ut.

Hensyn

Katten har mye bedre hørsel enn oss, så man bør helst ikke spille unødvendig høy musikk i samme rom som katten. Bruk sunn fornuft. Du vil ofte kunne se det på katten om den mistrives. Hvis katten er urolig og legger ørene bakover, er det et tegn på at den finner lyden ubehagelig.

– Katter trives i varmen, så om det kjennes for varmt ut for deg, trenger det ikke nødvendigvis være for varmt for pus. Katten er opprinnelig et ørkendyr og har en kroppstemperatur som ligger mellom 38-39 grader, så selv om du svetter litt så vil nok katten trives. Man trenger ikke nødvendigvis å fyre om natta for at pus ikke skal fryse, den tilpasser seg fint innetemperaturer, alt fra 10-30 grader.

– De fleste katter liker å ha barn rundt seg, ofte fordi det fører med seg mer oppmerksomhet og kos. Men når barna begynner å bli mer selvstendige, kan katter bli litt usikre på de. Et krabbende eller vraltende barn kan ofte komme overraskende på, spesielt om barnet lager lyder som er ukjente for en katt, som gledeshyl.

Det er ekstra viktig at katter har et tilfluktsted på dette stadiet, slik at den får den roen den behøver. Katter syns ikke noe særlig om å bli jaget rundt, og et lite ivrig barn kan være svært forstyrrende for dem.

Foreldre bør alltid holde oppsyn med barn og katter til de er sikre på at barna er gamle nok til å forstå hvordan de skal omgås og oppsøke katten. Barn må ikke forsøke å løfte en katt før de er store nok til å klare å holde den selv, om de skulle glippe kan dette gi katten en dårlig opplevelse, eller i verste fall skade den.

Noen råd:

– Lær unge barn å ikke jage katter.
– Vis dem hvordan de kan stryke katter forsiktig, små barn har ofte for vane å klappe hardt, det setter ikke katter pris på.
– Vis barna hvordan de skal kose med katter. Magen kan være et fristende sted å starte kosingen, men dette er et område hvor katter er svært følsomme og ikke et egnet sted for stryking. Det er viktig å gjøre barn oppmerksomme på at katter ikke skal dras i halen, de liker best å bli kost med fra toppen av hodet og bakover.
– Katter må få være i fred når den spiser, går på do eller sover.
– Barn bør vaske seg på hendene etter å ha kost med katten.
– Gjør lekestunden mellom katten og barnet minneverdig.
– La ikke barn og katter være sammen uten tilsyn.
– Husk at katter ikke er leketøy!

Uteliv

Dersom katten skal ha tilgang til utelivet, bør den ikke få gå ute alene før den er fylt 8 mnd, gjerne lengre.

Husk at katter er kattunger helt til de er 1 år gamle. Ideelt sett bør den være inne helt til den
er fylt 1 år for da er retningssansen ferdig utviklet, men man ser at hvis katten har tilsyn
de første gangene etter den er fylt 8 mnd, går dette stort sett bra. Slipp aldri ut en katt som
ikke er kastrert og merket, slik at du ikke mister katten eller blir medskyldig i den høye statistikken av kattunger og løskatter i Norge. Katten vil produsere mange stakkars kattunger dersom du slipper den ut ukastrert.

Hvis du adopterer en voksen katt, så skal den holdes inne de første fire ukene i sitt nye hjem. Dette er fordi den må lære deg/dere og de nye omgivelsene å kjenne. Katten må føle en tilknytning til sine eiere og sitt nye hjem for at den skal komme hjem igjen. Noen katter bør derfor holdes inne lenger hvis de bruker lang tid på å slå seg til ro. Første gang katten skal ut bør du være med den. La gjerne de første gangene bli korte turer. Synes du katten går for langt kan du gjerne ha litt favorittmat eller godbiter klare så du kan lokke den tilbake igjen.  

– På vinterstid bør katten få være inne om natten og når du er på jobb. Katter er opprinnelig ørkendyr og tåler ikke kulde veldig godt selv om de har lang tykk pels. Kattens ører, poter og hale kan lett få frostskader, noe som er meget smertefullt for katten og selv voksne friske katter kan fryse i hjel ved temperaturer på rundt -10°C. 
 
Det er veldig viktig å passe på når du/dere åpner dører og å passe på at vinduer ikke står åpne så katten smetter ut den første tiden.

– Ha gjerne på halsbånd selv om den er chippet og har tatovering, for «mannen i gata» er dette mest kjent, foreløpig.

Kjøp ikke halsbånd med strikk, kjøp kun halsbånd med sikkerhetslås som løsner ved litt kraft. Da hindrer du at katten blir hengende fra en grein og kveles. Låsen vil løsne og katten er fri. Man mister en del halsbånd, men berger katta.

Reise/ferie

Dersom du skal reise bort må du ordne med noen som kan passe din katt. Katten skal, i tillegg til å få mat og vann, ha daglig tilsyn hvor den sjekkes for skader eller sykdom og får noen timer med sosial kontakt. Oftest vil det være best for katten å bo hjemme og få daglig besøk av en kattepasser.

Alternativt kan katten settes på kattepensjonat. Dersom katten skal være med på ferien eller flyttes til kattepasser, er det viktig at den holdes innendørs og luftes i bånd slik at den ikke blir borte. Går ferien til utlandet anbefales det at katten blir igjen hjemme. Dersom du allikevel planlegger å ta med katten med på utenlandsreise er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for det landet du skal besøke og reglene for å ta med katten tilbake til Norge.

Se reiseveileder på www.mattilsynet.no. Det er strenge regler for reising med dyr for å hindre spredning av sykdommer.

Ansvarlig dyrehold

Det medfører et stort ansvar å anskaffe et dyr i familien. Et dyr er ikke en ting, men et levende og følende individ som skal behandles med respekt. Alle dyr har behov for omsorg og å føle at deres kommunikasjon blir forstått. De trenger å få utløp for sin naturlige atferd, og riktig stell og mat sørger for at de har god helse. Før et dyr kommer inn i familien er det viktig at du skaffer deg kunnskap om den aktuelle dyrearten. Forståelse for hvordan dyrearten lever i naturen vil kunne si noe om hvilke behov dyret har også som familiedyr. Det er viktig at dyret får et tilnærmet naturlig liv slik at trivsel og velferd blir best mulig. Dyr som lever et begrenset og unaturlig liv vil kunne kjenne på frustrasjon, stress og utrygghet. Dette kommer til uttrykk i det vi mennesker anser som atferdsproblemer. 

Som dyreeier er det viktig å tilbringe mye tid med dyret og lære det godt å kjenne. Dette vil medføre at du og dyret får et godt samhold og du kan lett se når dyret oppfører seg unormalt. Mange av dyreartene vi har som familiedyr vil ikke gi tydelig uttrykk for sykdom eller smerte før det kanskje er for sent å redde dyrets liv. Det er som dyreeier ditt ansvar å sørge for at dyret får hjelp dersom det blir sykt eller skadet. Søk hjelp hos veterinær for undersøkelse og behandling slik at dyrets lidelse begrenses. Mange sykdommer og skader kan behandles, men i noen tilfeller vil avlivning være det beste alternativet slik at dyret slipper et liv med langvarig behandling og smerter.

Selv om det er barna i familien som ønsker seg et dyr, vil det være de voksne som står ansvarlig for dyrets velferd. Det er forbudt for barn under 16 år å ha selvstendig ansvar for dyr. Det er du som voksen som må sørge for at barna lærer seg at dyr ikke er et leketøy, men et levende individ som skal behandles med respekt.

Som dyreeier skal du også sørge for at dyret ikke er til sjenanse for andre, blant annet ved å ta hensyn til dine naboer. Mange av våre familiedyr formerer seg raskt. Ukontrollert formering kan gi økt lidelse for dyrene, blant annet ved økt risiko for genetiske defekter og ved at det fødes flere dyr enn det finnes egnede hjem. Dersom dyr i din varetekt får unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får et godt hjem.  For mange av familiedyrene vil kastrering være en god løsning, alternativt må hanner og hunner holdes hver for seg.

Mer informasjon finner du her:
Dyrevelferdsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=lov%20om%20dyrevelferd
Veileder for stell og hold av ulike familiedyr: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/stell_av_kjaeledyr/
Bjarne O. Braastad – info om katter: http://www.braastad.info/katter/

Vi ønsker dere lykke til med det nye familiemedlemmet!