En kveld for noen dager siden kom en stor, oransje hannkatt inn til oss, en katt som hadde blitt observert som hjemløs i to uker. Melder trodde at eieren til katten hadde gått bort og at han nå var hjemløs. Vi tok inn katten, dobbeltsjekket for chip, og da oppdaget vi noe helt uventet: Han hadde vært savnet i 3 og et halvt år!
Vi tok umiddelbart kontakt med den rettmessige eieren, som var i sjokk over at Ylvis fremdeles levde. Historien fikk deretter enda flere overraskelser. Ylvis hadde forsvunnet fra et opphold på et kattehotell i 2021, og ifølge kattehotellets eier var det trolig en ørn som tok ham med den gangen, da luftegården til kattene ikke hadde heldekkende tak slik den har i dag. Til tross for omfattende etterlysning i 2021, dukket Ylvis aldri opp igjen, og hotelleier og katteeier måtte slå seg til ro med å tro ørna hadde lyktes.
Ørna lyktes derimot ikke, og Ylvis kom seg unna. Han ble trolig skremt av eventyret, og rotet seg bort et stykke unna, og ble tatt inn av noen som trolig tenkte Ylvis var hjemløs. Det virker som Ylvis har blitt tatt godt vare på siden 2021, men at ingen sjekket chip. Da personen som tok vare på Ylvis døde, ble han levert inn til oss i DNNT.
Hos DNNT sjekker vi alltid chip ved inntak, uansett bakgrunn. Denne rutinen sikrer at dyr kan bli gjenforent med sine rettmessige eiere, og Ylvis er et strålende eksempel på nettopp dette, og hvor viktig det er å sjekke chip på katter man tenker er hjemløse.
Ylvis er en skikkelig kosegutt, som viste tillitt til oss fra start. Etter avtale med eier fikk pus dra tilbake til hotellet han opprinnelig forsvant fra, ble fulgt opp med helsesjekk og vaksiner der, og er en frisk og rask herremann! Nå er Ylvis endelig hjemme hos eieren sin, og har til og med blitt storebror til katten Viggo og hunden Alvin. Vi har fått en oppdatering av eier, og det ser ut som Ylvis trives godt i rollen som storebror og trives med å være hjemme igjen. Vi ønsker Ylvis og familien hans masse lykke til videre!
Historien om Ylvis viser viktigheten av å ID-merke kattene sine, og ALLTID sjekke chip på dyr, selv om de ser hjemløse ut. Lykkehistorier som denne gir oss håp og viser hvor stor forskjell en liten rutine på chip-sjekking og ID-merking kan gjøre for dyrenes liv!
