Du har plikt til å hjelpe et dyr som helt klart er sykt eller skadet. Dette gjelder for eksempel dyr som ikke klarer å gå eller å reise seg, har store sår, har pusteproblemer, er avmagret, har illeluktende utflod eller blodig diare, har beinbrudd eller andre skader som er tydelige smertefulle og hindrer dyrets bevegelse.
Et dyr er åpenbart hjelpeløst når det ikke kan komme seg unna en farlig eller veldig belastende situasjon. Dette kan for eksempel være dyr som sitter fast i gjerder, hunder som er stengt inne i varme biler eller fugler som har satt seg fast i noe.
Meldeplikt
Hvordan kan du hjelpe?
Her finner du litt informasjon om hvordan du kan hjelpe ulike dyr i nød.
Ville dyr
Det viktigste er å hjelpe dyret slik at det ikke lider. Hva som er nødvendig å gjøre, kommer an på situasjonen og hvilke muligheter du har. I tilfeller hvor man ikke kan hjelpe dyret på stedet, bør man kontakte veterinær eller viltforvaltningen for å få en vurdering av hva som vil være det beste for dyret. Rehabilitering av ville dyr skal bare skje dersom dyret i løpet av kort tid kan bli helt friskt og tilbakeføres til naturen. Rehabiliteringen skal skje i samråd med veterinær og skal varsles til Mattilsynet. For mange ville dyr vil rehabiliteringen kunne være en veldig stressende opplevelse. I en del tilfeller vil derfor avliving dessverre være den beste hjelpen dyret kan få, for å unngå lidelse.
Småvilt
Dersom dyret trenger en medisinsk vurdering og/eller avliving bør du ta dyret med til veterinær. Veterinærkostnader til nødhjelp (enkel helsevurdering/avliving) dekkes av staten.
Storvilt (elg, hjort, rådyr og villrein)
Ring politiet på 02800. De vil varsle kommunens viltforvaltning (viltnemda) og andre aktører.
Fugl
BirdLife Norge har døgnbemannet vakttelefon. Ring fuglevakta på telefon 90 12 29 01. Legg igjen melding med telefonnummer dersom du ikke får kontakt, så blir du ringt opp igjen. Dersom fuglen er så hardt skadet at den trenger å bli avlivet, bør du ta fuglen med til veterinær. Veterinærkostnader til nødhjelp (enkel helsevurdering/avliving) dekkes av staten.
Større fugler som svaner, gjess og lignende går under kategorien storvilt. Ring politiet på 02800, så vil de varsle kommunenes viltforvaltning (viltnemda).
Dyr i landbruket og hester på beite
Hvis du kommer over syke eller skadde husdyr eller hester, bør du prøve å ta kontakt med eier. Det er lurt å sjekke øremerket på husdyr, da dyreeiers navn og telefonnummer kan stå på baksiden. Det kan også henge en plakat med kontaktinformasjon til eier, ved inngangen til beiteområdet.
Hvis det ikke er mulig å få tak i eier, ringer du politiet på 02800.
Har du anledning til å ta bildet av øremerket, er det fint å formidle den informasjonen videre til eier og/eller politi. Det er også lurt å registrere koordinatene dine, slik at du kan gi beskjed om hvor dyret befinner seg.
Du kjører på eller finner et påkjørt dyr
Alle har plikt til å melde ifra dersom man kjører på et dyr, og du har plikt til å hjelpe dyret. Det er ikke straffbart å kjøre på et dyr, men det er straffbart å ikke melde fra om hendelsen. Husk at du har hjelpeplikt selv om dyret har løpt fra stedet.
Dersom du finner et dyr som sannsynligvis er påkjørt av noen andre, har du også plikt til å hjelpe dyret.
Meldeplikt
Familiedyr
Ta kontakt med dyrets eier om du vet hvem det er. Dersom du har mulighet, tar du dyret med til veterinær. Dersom du ikke får tak i eier eller får tatt med dyret til veterinær, må du ringe politiet på 02800.
Dyr i landbruket
Ta kontakt med dyrets eier og/eller veterinær. Dersom du ikke får tak i eier eller får veterinær til å komme ut til dyret, må du ringe politiet på 02800.
Ville dyr
Ring politiet på 02800, så varsler de kommunens viltforvaltning (viltnemda). Merk stedet hvor dyret ble påkjørt. Dyrebeskyttelsen Norge tilbyr viltbånd for merking av ulykkes plass. Ring gjerne politiet via «Hjelp113»-appen. Da blir stedet du befinner deg på, registrert automatisk gjennom appen. Ikke forsøk å følge etter et skadet dyr selv.
Hjelpeplikt (§ 4 i dyrevelferdsloven)
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Varslingsplikt (§ 5 i dyrevelferdsloven)
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
