Drømmen om et hjelpesenter

D yrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag (DNNT) ble stiftet i 2008. I august 2011 besluttet styret å investere i tre brukte arbeidsbrakker. Målet var å lage et hjelpesenter for dyr. De kostet hele 60 000, og dette var veldig mye penger for vår lokalavdeling. Arbeidet med å finne en egnet tomt ble påbegynt.

Brakkene var bare 45 kvm. til sammen. Vi trodde ikke det skulle være mye arbeid å finne et egnet sted. I desember 2018 signerte vi en festeavtale med Steinkjer kommune. Det tok altså hele syv år med møter med ordførere, rådmenn og administrasjonen i fire ulike kommuner før vi fikk en tomt. Det er lagt ned et enormt arbeid med henvendelser og møtevirksomhet. Vi hadde aldri forestilt oss at det skulle ta så lang tid.

Våren 2017 spurte vi Leif Røkke om han kunne tenke seg å hjelpe oss med arbeidet med å få til en tomt på Steinkjer. Han påtok seg oppgaven og hadde flere møter med kommunen. Røkke er nå medlem av styret til DNNT.

Høsten 2018 inviterte vi oss selv til gruppemøter med alle politiske partier i Steinkjer kommune. Formålet var å opplyse om vårt arbeid, informere om status for eierløse dyr i kommunen og et ønske om å utarbeide en dyrevelferdsplan for kommunen. Alle ble veldig overrasket over hvor dårlig det står til med dyrene, og de var ikke klar over hvor stort omfang det har. De var heller ikke klar over den enorme innsatsen frivillige gjør for å gi dyrene en ny mulighet. Arbeidet til Leif, samt disse møtene med politikerne, tror vi i ettertid var en av grunnene til at vi fikk tildelt tomten. Vi har i tillegg vært svært aktive i media for å opplyse om behovet for hjelp til dyrene.

Arbeidet på tomta starter

Vi bestemte oss i forkant for å kjøpe seks brakker i tillegg til de tre vi allerede hadde. Vårt behov for hjelpesenter har endret seg siden de første ble kjøpt. Organisasjonen har vokst mye og vi har utvidet våre arbeidsområder utover bare å omplassere katter. Vi tar inn flere typer dyr, vi samarbeider med Mattilsyn og politi og får dyr derfra.

Vi får også henvendelser fra kommunale enheter. Vi arbeider målrettet mot kommunene for å få til dyrevelferdsplaner. Vi ønsker lokaler hvor vi kan ha informasjonsmøter angående veiledning i hold av familiedyr. Mange vet mye om sitt familiedyr, men det er fortsatt manglende kunnskap om dyrehold. Vi ønsker at hjelpesenteret skal være en samlingsplass for de som er glade i dyr. Mange bor slik til at de ikke kan ha dyr hjemme.

 

Økonomi

Vi har nå jobbet intensivt på dugnad det siste året. Det er lagt ned utrolig mange timer, samtidig som vi har opprettholdt driften av organisasjonen. Totalbelastningen på de frivillige har vært stor. Vi har brukt håndverkere der det har vært behov for det og vi frivillige har bidratt selv med det vi kan. Det har vært krevende å skulle drive organisasjonsbygging for å få tilhørighet og føle eierskap gjennom dugnader. Det går på bekostning av fremdrift, men samtidig er det veldig viktig at man sammen har bygget et hjelpesenter for fremtiden og føler seg som en del av det.

De som satt i styret i DNNT tidligere år har deltatt på dugnader. Både fosterhjem og de som har adoptert dyr av oss har også deltatt. Brit Arna og Anne Margrete Susegg har vært pådrivere i alle disse årene og satt i styret som vedtok å satse på et hjelpesenter i 2011. De har heiet fra sidelinjen hele tiden under arbeidet etter at de selv trakk seg. Hjelpesenteret ville ikke vært en realitet om ikke Leif Røkke hadde stått i ledelsen for prosjektet. Han har holdt oversikt over alt som skal gjøres til enhver tid og stått for gjennomføringen.

Drømmen har gått i oppfyllelse! Vi gleder oss på vegne av dyrene.