Ny avlsforskrift på hundenes premisser?

Dyrebeskyttelsen Norge mener ny hundeavlsforskrift må utformes slik at tverrfaglig, vitenskapelig kompetanse ivaretar hundenes velferd. Dersom veterinærer mangler konkrete verktøy for varsling av avlsproblematikk, er terskelen høyere for å varsle, viser fersk rapport fra Djurskyddet i Sverige.

– Deler av dagens hundeavl har gått så langt i feil retning at avlen er i strid med dyrevelferdsloven. Det har Høyesterett fastslått. Dette har gått under radaren og forskrift om hundeavl må utformes slik at den sikrer at avlen ligger innenfor lovens minimumskrav, sa Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge i sin innledende tale på Litteraturhuset i Oslo onsdag.

Dyrebeskyttelsen Norge hadde invitert til forskriftssymposium, et tverrfaglig seminar om regulering av hundeavlen gjennom ny forskrift som er under arbeid fra Mattilsynet. Det er per i dag uvisst når forslaget til ny forskrift kommer ut på offentlig høring. Fagseminaret er en del av Ærlig Talt-prosjektet, som Dyrebeskyttelsen Norge under ledelse av Eva Breuer Hustoft og Åshild Roaldset har arbeidet med siden 2018.

Under fagseminaret var det foredrag med fagpersoner fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Viking Aqua og SciFish, Djurskyddet Sverige, Den norske veterinærforening, Universitetet i Oslo og Mattilsynet.

– Dyrevelferdsloven beskriver et minimumskrav, men jeg tror de fleste her synes at systemet hundene avles etter bør forbedre de ulike rasenes helse over tid og fange opp problemer som oppstår lenge før det tangerer lovens minimum, sa Roaldset i sin innledning.

Fagkunnskap om avl, genetikk og teknologi

Hundeavl er i flere tiår basert på innavl og ideen om «rene raser». Lidelsene hos utsatte hunderaser er menneskeskapte og livstruende. Dyrebeskyttelsen Norge mener derfor det haster med konkrete tiltak for en bedre dyrevelferd.

Vi mener at:

• veterinærene må fortsette å sette presise og gode diagnoser slik at alle diagnoser fra alle individer kan brukes i avlsarbeidet
• veterinærene trenger konkrete verktøy for å varsle om avlsproblematikk
• genetikernes kunnskap og analytiske ferdigheter er helt uvurderlige for sunn hundeavl
• Mattilsynet må sørge for at hundeavlen er innenfor lovens minimumskrav
• kryssavl må igangsettes for utsatte raser

Fagforedragene var samstemte om at hundeavl bør skje på systemnivå, ikke på individnivå som i dag.

Først ut var Peer Berg, professor i husdyravl og genetikk ved NMBU.

– I avlsarbeidet kan vi forbedre populasjonen, ikke enkeltindivider, og det gjør vi ved å bruke avlsdyr med gode gener, sa Berg til en fullsatt sal.

Krysse inn friske hunder

I foredraget «Krav til et effektivt avlsprogram» belyste han hva avlsprogrammene har endret hos hundene, og forklarte hvilke faktorer som var viktige for en effektiv, sunn hundeavl.

– Høy forekomst av sykdom hos enkelte hunderaser skyldes at vi har drevet avl i veldig små populasjoner. Krysning er den mest effektive måten å tilføre mer genetisk variasjon i en populasjon, sa Berg i sitt foredrag.

Berg har hovedsakelig arbeidet med optimalisering av avlsprogrammer, kontroll av innavl i små populasjoner og husdyrgenetiske ressurser. I tillegg har Berg jobbet med å kvantifisere genetisk mangfold i flere hunderaser, vært involvert som konsulent i krysningsprosjektet på lundehund, og bidratt til studier av helse og levetid hos irske ulvehunder.

I foredraget la han vekt på fire punkter for en effektiv, sunn hundeavl:

1. Dokumentasjon av rasens utvikling
2. Klare mål for rasens utvikling
3. Krav til oppdretter om registrering
4. Kontroll av innavl og åpen stambok

– Kennelklubben og raseklubbene burde være en garantist for sunn hundeavl, sa Berg.

I likhet med Berg, la neste genetiker, Borghild Hillestad også vekt på store genetiske analyser.

Bærekraftig hundeavl

Hillestad er fiskevelferdsdirektør i Viking Aqua med ansvar for blant annet fiskevelferd, forskning og utvikling, og har en PhD i genomisk innavl hos storfe. Hun driver i tillegg konsulentselskapet SciFish, som tilbyr FoU-tjenester og dataanalyse innen akvakultur, kjæledyrs- og landbruksnæringen. SciFish bidro med sin fagekspertise til TV2-dokumentarserien «Norge bak fasaden».

At store genomiske analyser kan fortelle oss hvor mye innavl det er i en hunderase, var tema for Hillestads foredrag «Genomisk innavlsestimering – Fremtidens verktøy for bærekraftig hundeavl». Et genom er alt DNA i en celle, og en genomisk analyse kartlegger hundrevis av gener.

– Stamtavler underestimerer innavlsgraden, sa Hillestad, og forklarte det med risiko for ufullstendige data og feilregistreringer.

For å redusere hvor mye innavl det er hos utsatte hunderaser, viste Hillestad til husdyravl, hvor det siktes mot maks 1-2 prosent innavl for å bevare genetisk variasjon og unngå innavlsdepresjon, det vil si: redusert levedyktighet og fruktbarhet. Engelsk setter har en innavlsgrad på 46 prosent på verdensbasis, ifølge den amerikanske forskeren Danika Bannasch og kolleger. Jo mer innavl, desto høyere innavlsgrad.

Verdien av å bruke massedata i hundeavl ga gjenklang hos Bente Akselsen, veterinær og president i Veterinærforeningen og Arild Jansen, dr. scient fra Institutt for Informatikk, og professor emeritus i forvaltningsinformatikk ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo.

Dyrehelseoversikt på populasjonsnivå

– «Big data» gir oss mange muligheter, sa veterinærpresident Akselsen.

Akselsen presenterte diagnoseregisteret Pyramidion, som er det første av sitt slag i verden som gir en helseoversikt for alle familiedyr på populasjonsnivå. Dette kan brukes som verktøy for å avdekke forekomst av sykdom forårsaket av avl.

I Pyramidion registreres diagnoser i «real-time» og kan knyttes til dyrets identitet. Her har man flere seleksjonsmuligheter for analysering av informasjon, og registeret er velegnet til både sykdomsovervåkning og forskning, forklarte Akselsen.

– Digitalisering av journaldata og attester er viktig for at hundeavlsforskriften skal fungere, sa hun.

Arild Jansen har jobbet med IKT-utvikling, IKT-politikk, undervisning og FOU-arbeid innen faget siden 1970, og har blant annet arbeidet med innføringen av Internett i Norge fra 1977. I foredraget «Digitalisering som verktøy i forvaltningen» fortalte han at parallellen fra utvikling av IKT-systemer til ny hundeavlsforskrift var at løsningen ligger på systemnivå.

– Dere vil oppleve det at det er bindinger til gamle løsninger. Gamle løsninger som fungerer må dere ta med dere videre, og så må dere få inn gode, nye løsninger i systemet, sa Jansen.

Tydelig lovverk for varsling

Emma Brunberg er forsker innen dyrevelferd, Djurskyddet i Sverige, og har en doktorgrad i husdyrvitenskap på Sveriges landbruksuniversitet. Brunberg presenterte en fersk rapport fra Djurskyddet om dyrehelsepersonells varslingsplikt og avlslovgivningen i Sverige.

– Veterinærer ønsker tydelig lovgivning. Det virker som om det er vanskelig å tolke avlsparagrafen. Veterinærene må få vite mer konkret hva som er tillatt og ikke, sa hun i sitt foredrag

Brunberg forklarte at veterinærer unngår å varsle i frykt for at det skal få negative konsekvenser for ens egen og kollegers jobb. I perioden 2020-2022 ble 1059 tilfeller hos katt eller hund anmeldt i Sverige. Fordelingen var 79 prosent for dyreplageri og vanskjøtsel av dyr og 11 prosent for avl, og 10 prosent samlet for andre forhold.

Det er mange læringspunkter fra den svenske rapporten, ifølge Brunberg. Myndighetene bør samarbeide med veterinærklinikker, lage en tydelig lovgivning og ha fungerende kontroller. Dyrehelsepersonell bør ha en handlingsplan for anmeldelser av brudd på dyrevelferdsloven, være tydelige overfor dyreeiere om hva anmeldelser innebærer og at all form for hat og trakassering av dyrehelsepersonell anmeldes, samt mer konkrete rutiner ved veterinære undersøkelser. I tillegg bør tematikken tydeligere inn i utdanningen av dyrehelsepersonell.

Brunberg siterte en av informantene i rapporten: «Hadde vi anmeldt alle hunder med brachysephale lidelser, ville vi ikke gjort noe annet».

Sist ut av foredragsholderne på Litteraturhuset var Bjørnar Stavenes, jurist og seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon for dyrevelferd. Han har jobbet med regelverket om dyrevelferd, dyrehelse og dyrehelsepersonell siden 1998. Stavenes har jobbet med den nye hundeavlsforskriften siden 2019.

Stavenes kom med en statusoppdatering om nye momenter i forslaget til ny forskrift:

• både oppdretter av hannhund og tispe er ansvarlige for oppdrett
• obligatorisk helseundersøkelse av alle valper + helseattest
• helseundersøkelse minimum 8 måneder før eventuell bruk i avl
• hver oppdretter har avl- og velferdsplan
• registreringsplikt hos Mattilsynet om man har flere enn tre kull

Egne vilkår for avl av hund på individnivå, som at paring skal være naturlig, at det ikke skal være nært slektskap mellom foreldrene, og at det ikke er fare for at avkommet arver unødig belastende egenskaper. I forslaget stilles det også strengere krav til uorganiserte oppdrettere enn organiserte.

Mattilsynet har så langt i sitt arbeid med forskrift hverken integrert genetikk eller teknologi.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å takke alle foredragsholdere og deltakere for gode foredrag og diskusjoner